Hodepine og migrene

 

Hodepine er meget vanlig og kommer ofte uten åpenbar årsak. Som regel er smerten forbigående og ofte et resultat av stress, nakkesmerter eller som et ledsagende symptom til feber. Unntaksvis kan hodepine være et utrykk for alvorlig sykdom. Det er derfor viktig å få undersøkt en eventuell hodepine som ikke gir seg eller er økende uten åpenbar grunn. Under finner du en kort oversikt over noen av de vanligste formene for hodepine.

Spenningshodepine

Som regel er hodepinen ufarlig oppstår i form av spenningshodepine. Spenningshodepine kan ha sin årsak i blandt annet nakkemuskulatur, ledd eller kjeve som fører til mild til moderat smerte som ofte oppleves som et stramt bånd rundt hodet. Smerten føles ofte verst over pannen og siden av hodet. Om hodepinen har sammenheng med muskulære spenninger kan det være god hjelp i å få behandler disse så hos en kvalifisert behandler.

Spennings hodepine kan forekomme episodisk fra 30 minutter til en uke og gir seg vanligvis av seg selv eller ved hjelp av lett behandling. Ved hyppig episodisk hodepine forekommer hodepinen i opptil 15 dager per måned i ved opptil tre måneder. Denne hodepinen kan utvikle seg til kronisk spenningshodepine. Skulle mot formodning spenningshodepinen forekomme mer enn 15 dager per måned utover tre måneder ansees hodepinen å være kronisk. Det kan være hjelpsomt å kontakte kvalifisert helsepersonell for hjelp med hodepinen slik at optimal behandling kan iverksettes.

Spenningshodepine vs migrene

Spenningshodepine kan tidvis være vanskelig å skille fra migrene. Det er også fullt mulig å ha både spenningshodepine og migrene. Spenningshodepine er dog sjeldent ledsaget av synsforstyrrelser, kvalme, lyd og lysskyhet. Fysisk aktivitet forverrer også gjerne migrene, mens en typisk spenningshodepine blir mindre affektert av fysisk aktivitet. Tvert i mort kan det å få opp pulsen, som ved en løpetur eller annen fysisk aktivitet, bedre smerten. Det er sjeldent tilfellet med migrene.

Migrene

Migrene kjennetegnes som akutte anfall av moderat til alvorlig smerte ofte av pulserende og trykkende karakter.  Hodepinen fordeles som regel på en side av hodet og ledsages av lyd- og lysskyhet, kvamle og evt. oppkast. Smerten forverres generelt av fysisk aktivitet og plutselige bevegelser av hodet. Et migreneanfall varer ofte fra noen timer til noen dager og er gjerne så smertefullt at det påvirker evnen til å utføre daglige aktiviteter. Selv om det er store individuelle variasjoner i opplevelsen av et migreneanfall kan som regel et migrene anfall deles opp i fire faser: prodromalfasen, aurafasen (for de som opplever aura), anfall og post-dromalfasen.

 Postdromalfasen: I forkant av et anfall kan man oppleve tegn og endringer som forstoppelse, humørsvingninger (inkludert depresjon), økt tørst og urinering, økt gjesping, mat-«cravings», samt nakkestivhet og smerte. Sanseintrykkene kan også bli noe skarpere

 Aura: Om lat 10-20 prosent som sliter med migrene får aura i forkant av et anfall. Selv om det er forskjellige typer aura er visuell aura det vanligste. Aura kan manifestere seg som synsforstyrrelser som sikksakk linjer i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet forsvinner. Det kommer som regel på over 5-10 minutter og varer i underkant av 60 minutter. De kan dog komme i intervaller.

Anfall: Migreneanfallene varer som regel 4-72 timer og gir moderat til alvorlig smerte. Ofte ledsages dette av lys- og lydskyhet. Mange blir også veldig var for lukter. Om migrenen ikke behandles eller korrekt smertemedisinering ikke blir administrert tidsnok kan vanlige gjøremål til særs vanskelig å gjennomføre. Mange ender derfor med å ønske å ligge i et mørkt rom med minst mulig støy rundt seg. Nakkesmerte under anfallene er veldig vanlig, og dette kan vedvare også etter anfallene.

Postdromalfasen: Fasen etter et anfall kalles postdromalfasen og kan vare fra noen timer til døgn. Det kjennetegnes ofte av å være utslitt, tappet for krefter og forvirret. Mange har også mye muskelverk og smerte i kroppen. Humørsvingninger kan også forekomme.

Behandling

Selv om migrene ikke har sitt utspring i muskel og skjelettsystemet er det mange som har god hjelp av å få behandlet de ledsagende muskel og leddsmertene. Vi behandler mange pasienter med migrene og hjelper gjerne til med undersøkelse, behandling og eventuelt videre henvisning.

Klasehodepine

Klasehodepine er en av de mer sjeldne formene for hodepine (0.1% av befolkningen), men beskrives som en av de verste smertene en kan oppleve. Klasehodepine har fått sitt navn fra tidlige observasjoner som tilsa at denne typen hodepineanfall opptrådde med økt hyppighet i visse perioder for så å trekke seg noe tilbake, altså i såkalte «klaser» av hodepineanfall. Denne hodepinen fordeler seg oftest over panne, bak og over øyet på en side og beskrives som regel som brennende, stikkende eller klemmende smerte. Det oppleves uten tvil en alvorlig smerte (9-10/10) som overgår selv migreneanfall. Under et anfall kan også asymmetriske pupiller, økt tåreproduksjon, nedsunket øyebryn og øyelokk, rødhet og svette på samme side som hodepinen forekomme. Likeledes som ved et migreneanfall kan lysskyhet og lydskyhet forekomme. Mange opplever også en betydelig rastløshet i forbindelse med anfall.

Anfall av klasehodepine varer mellom 15 og 180 minutter, med rundt 75% av anfallene under 60 minutter. Disse kommer hyppig, rundt 1-8 anfall per døgn i perioder på 4-12 uker. Årsaken til disse anfallene er fortsatt omdiskutert men vi klassifiserer klasehodepine som en nevrologisk smerte, ettersom det er tydelig at en av de viktige nervene til ansiktet, nervus trigeminus, er involvert.

Diagnose

Dessverre går mange pasienter udiagnostisert over lengre tid da hodepinen ofte mistolkes som et alvorlig migreneanfall. Kommer du til legen eller annen kompetent behandler en stund etter anfallet kan det være vanskelig å se de fysiske tegnene som ofte kommer med et anfall. Det kan være god hjelp i å ta et bilde av deg selv under et anfall å ta med til undersøkelse.

Behandling

Klasehodepine behandle som regel medikamentelt med såkalte triptaner i injeksjonsform eller som nesespray. Noen pasienter får også foreskrevet oksygenbehandling for bruk under anfall. Hvilken behandling som foreskrives medikamentelt overlates av oss helt og holdent til lege eller spesialist. Mange pasienter kan dog oppleve mye ledsagende smerter i kroppen som følge av hodepine. på Mobilisklinikken hjelper vi til med diagnose av hodepinen, videre henvisning til lege eller spesialist, samt behandling av ledsagende nakkesmerte eller muskelverk. Kommunikasjon med fastlege under behandlingsforløp er en naturlig del av oppfølgingen.

Tegn du ikke skal ignorere

Tidvis kan også hodepine bære vitne om mer alvorlige tilstander. Er du i tvil så få gjerne dette sjekket hos kiropraktor eller lege. Her er noen tegn du ikke skal ignorere:

  • Hodepine som tilkommer meget raskt og oppleves meget smertefull
  • Hodepine som ledsages av feber, stiv nakke, forvirring, kramper, utslett, svimmelhet, tap av koordinasjon, svakhet i armer eller ben, nummenhet og talevansker.
  • Betydelige endringer i en allerede eksisterende hodepine
  • Hodepine som blir gradvis verre etter en hodeskade

NB: Hos barn er det også viktig å få sjekket ut hodepine som er vedvarende og starter om morgenen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hodepine og migrene

Hodepine er meget vanlig og kommer ofte uten åpenbar årsak. Hodepinen kan ofte ha nær tilknytning til muskel og skjelettsystemet gjennom nakksmerte og andre plager. Har du vondt i hodet kan både kiropaktor og massør være til hjelp.

les mer